Hvis man går med planer om å for eksempel dra på drømmeferien, men har det litt stramt økonomisk, kan forbrukslån være løsningen. Med et forbrukslån slipper man å spare for å få gjennomført det man måtte ønske. Samtidig kan det være verdt å merke seg at det har kommet nye reguleringer for forbrukslån. På nettsiden til regjeringen.no får man lett tilgjengelig informasjon om hva disse reguleringene går ut på. Det kan være nyttig å få med seg denne informasjonen.

Et forbrukslån kan være med på å gi låntaker større frihet i hverdagen. Denne friheten kan brukes til det man måtte ønske. Hvis man får et forbrukslån, ligger det ingen føringer på hva disse pengene skal brukes til, i motsetning til for eksempel et boliglån. Det betyr at man kan låne penger for å pusse opp kjøkkenet, for deretter å ombestemme seg og heller reise på den sydenferien man har tenkt på lenge.

En samlebetegnelse

Det finnes flere forskjellige typer forbrukslån man kan få. Det er altså ikke bare det typiske lånet, hvor man får en sum med penger inn på konto som faller inn under kategorien forbrukslån. I tillegg har man også forhåndsfinansiering av varer som en type forbrukslån. Som låntaker får man da en nedbetalingsplan, og må signere et gjeldsbrev. Det er ikke uvanlig at denne typen lån blir glemt når man snakker om forbrukslån.

Et annet forbrukslån man har, er pengene man kan bruke med et kredittkort. De forskjellige kredittkortene har ulike kredittrammer. Hvis kredittrammen er under 25 000 kr, vil ikke det kredittkortet være regulert av samme krav som andre forbrukslån. Det forutsetter da at låntaker ikke har andre kredittkort i tillegg. Det kan absolutt være en fordel å ha et kredittkort tilgjengelig, spesielt hvis man pleier å handle på nettet, eller hvis man skal til utlandet.

De nye reguleringene

I de senere årene har det vært en markant økning i antall forbrukslån som har blitt tatt opp. En negativ side ved dette, er at denne typen lån også har hatt en høyere prosentandel av misligholdelse. Finanstilsynet utarbeidet retningslinjer for bankene og finansieringsforetakene som tilbød forbrukslån, men det viste seg etter hvert at det var en viss andel som ikke fulgte disse retningslinjene. På det grunnlaget valgte derfor Finansdepartementet å fastsette en ny forskrift i starten av 2019.

Denne nye forskriften ble fastsatt for å skape en større trygghet i det norske lånemarkedet. Hvis det blir en for stor prosentandel av lån som misligholdes, kan det etter hvert påvirke norsk økonomi. Forskriften går derfor inn og regulerer for eksempel hvor stort et forbrukslån kan være. Per i dag kan det ikke overstige fem ganger låntakers årsinntekt. I tillegg skal nedbetalingsplanen i utgangspunktet ikke overstige fem år. Bankene må også foreta kredittsjekk av låntaker.

Hva man må gjøre som låntaker

Et godt sted å starte hvis man vurderer å ta opp forbrukslån, er å gå igjennom sin egen økonomiske situasjon. Hvis man for eksempel skal pusse opp kjøkken eller bad, kan det være lurt å først få en oversikt over hvor store kostnadene blir. På den måten kan man rette seg mest mulig inn mot nøyaktig det forbrukslånet man har bruk for. Slik kan man også unngå unødvendige utgifter, når man først tar opp lånet.

Det andre punktet man må vurdere når man ser på sin egen økonomiske situasjon, er ikke nødvendigvis bare hvordan ting er i dag. Et forbrukslån er et lån som skal betjenes på lik linje med andre lån. Derfor bør man også ha en klar formening om hvordan den økonomiske situasjonen vil være en tid fremover. Det ideelle er å kunne ha det litt romslig økonomisk, selv om man også skal betale ned på forbrukslånet man har tatt opp.

Kravene man kan møte hos banker

Den nye forskriften, som er gjeldende frem til 31. desember 2020, gir diverse føringer til bankene og finansieringsforetakene. Samtidig er det også rom for at bankene kan stille egne krav til potensielle låntakere, så lenge disse kravene ikke bryter med reguleringene i forskriften. Her finnes det ikke nødvendigvis et fasitsvar for alle banker, men man kan finne variasjoner i kravene. Allikevel er det noen krav som gjerne går igjen hos de fleste, med små forskjeller.

Det er ikke uvanlig at bankene for eksempel kan sette et krav om alder. Da er det gjerne sånn at låntaker, og en eventuell medlåntaker, må ha nådd en viss alder. Alderskravet ligger gjerne på 20 år og eldre. Dette er fordi at jo eldre en låntaker er, jo større er sannsynligheten for at vedkommende har en stabil økonomi. Man kan også møte på krav om at man må ha en viss sum i årsinntekt.

De beste tilbudene

• Be om å få vite effektiv rente på lånet
• Man skal ha varsel minst seks uker i forkant av eventuelle endringer av renter

Ettersom bankene kan ha forskjellige krav til låntaker, er det lurt å undersøke i forkant av en eventuell lånesøknad. På den måten får man også oversikt over hvor gode betingelser bankene kan tilby. Som låntaker kan man derfor ta et godt og informert valg om hva som er det beste lånet for den enkelte. Det er viktig at man er fullt innforstått med betingelsene i det lånet man ønsker å ta opp.